75% av 448.000 medarbeidere skal jobbe hjemmefra innen 2025!

av | 30. april 2020

Kilde: https://www.moneycontrol.com/news/business/coronavirus-pandemic-75-of-tcs-employees-to-continue-working-from-home-after-lockdown-report-5189481.html

Store verdensomspennende selskaper endrer nå sin arbeidsmodell til mer fjernarbeid. Tata Consultancy Services (TCS) har sagt at 75 prosent eller 448.000 av arbeidsstyrken (inkludert 35.000 i India) vil jobbe hjemmefra i 2025.

Det finnes allerede selskaper, som kun har fjernarbeidere og som har jobbet på denne måten lege. Med koronapandemien økte andelen fjernarbeidere og særlig hjemmebasert fjernarbeid voldsomt. Flere har sett fordelene med denne arbeidsmåten, og «når ånden i flasken er sluppet ut, vil det være vanskelig å få den tilbake inn igjen».

Før lockdown jobbet 20 prosent av TCS-arbeidskraften hjemmefra. Nå, på grunn av lockdownen, er 90 prosent av arbeidsstokken bedt om å jobbe hjemmefra.

«Vi tror ikke vi trenger mer enn 25% av vår arbeidsstyrke på våre anlegg for å være 100% produktive,» sa TCS COO NG Subramaniam.

Flere fjernarbeidere krever langt mindre kontorlokaler, noe som igjen sparer selskapet for store utgifter.

Det er også andre fordeler ved denne ordningen. Det hjelper organisasjoner å bli mer motstandsdyktige mot pandemier og andre trusler, ved at arbeidsformen i seg selv er mindre risikofylt og bedre egnet til å opprettholde kontinuitet og smidighet.

«Vi har kommet sterkere ut av krisen, og fjernarbeidsmodellen vår har nå blitt bevist at fungerer bedre enn noen gang før,» sier administrerende direktør Rajesh Gopinathan.

I Norge er det stort press for å digitalisere større deler av samfunnet. Vi har generellt høy digital kompetanse, gjennom bruk av mobile løsninger, både til arbeid og privat. Med tanke på vår spredte bosetning, vil fjernarbeid kunne øke lokalsamfunnenes konkurranseevne og bærekraft.

Organisasjonene sparer mye på denne arbeidsformen, men det er også andre fordeler. Medarbeidere sparer reisetid og -kost, samt får større fleksibilitet i arbeid og privatliv. Det blir mindre forrurensning som følge av redusert reiseviksomhet. Mindre behov for utbygginger og vedlikehold av veier. Økonomisk utgjevning mellom by og land, når det gjelder tilgangen på kompetanse. Sosialt, ved at flere kan ta del i arbeidslivet, til tross for eventuelle fysiske, psykiske eller geografiske hindringer.